Fair Isle og nordiske mønstre – tradisjoner, motiver og teknikk

«Fair Isle», «nordiske mønstre», «norsk strikking», «jacquard» – ordene brukes ofte om hverandre. Teknikken bak er stort sett den samme: Man strikker med to farger på samme omgang og lar fargen som hviler, ligge på baksiden. Men tradisjonene skiller seg fra hverandre i motiver, fargevalg og uttrykk. Her rydder vi opp i begrepene og viser hvordan du kan bruke dem i dine egne mønstre.

Teknikk og tradisjon – to forskjellige ting

Den felles teknikken kalles på engelsk stranded colourwork. På norsk sier vi oftest mønsterstrikking eller flerfargestrikking. Hvis du er ny i teknikken, kan du begynne med guiden vår mønsterstrikking for nybegynnere.

Fair Isle viser egentlig til en bestemt tradisjon fra øya Fair Isle på Shetland, og mer generelt til shetlandsk mønsterstrikking. Med tiden har ordet blitt en samlebetegnelse for all mønsterstrikking med flere farger, særlig i engelskspråklige land. I Danmark ble teknikken tidligere ofte kalt «norsk strik», mens mange i dag sier Fair Isle uansett opprinnelse.

Fair Isle: mange farger, små motiver

Det som pleier å kjennetegne klassisk Fair Isle, er:

• To farger per omgang, men mange farger totalt. Fargene byttes ut etter noen omganger, slik at bord etter bord får nye nyanser. Bunn og mønster kan skifte i toning, fra lyst til mørkt og tilbake.
• Vannrette border. Brede border med større motiver veksler med smale border på bare noen få omganger.
• Geometriske motiver, for eksempel de såkalte OXO-mønstrene: en «O» (en åttekant- eller ringform) og en «X» (et kors) som veksler.
• Korte tråder på baksiden. Motivene er ofte konstruert slik at ingen farge går langt uten å bli byttet.

Det tradisjonelle garnet er fin shetlandsull, som lett tover seg og holder trådene på baksiden på plass.

Vil du prøve et Fair Isle-inspirert uttrykk, kan du ta en enkel bord som Rombe, legge til smale border over og under, og bytte farge på mønsteret etter noen omganger. I editoren ser du med en gang hvordan fargeskiftene fungerer sammen.

Nordisk mønsterstrikking: kontrast og tydelige figurer

I Norge, Sverige, Island og på Færøyene har det utviklet seg egne mønstertradisjoner. Generelt (med mange unntak) er nordiske mønstre ofte strikket i to sterkt kontrasterende farger, for eksempel svart og hvitt eller rødt og hvitt, og med større figurer som stjerner, roser, reinsdyr og grantrær.

Selbu – åttebladsrosen

Selbu i Norge er kjent for sine mønsterstrikkede votter, selbuvotter. Tradisjonen regnes vanligvis fra midten av 1800-tallet; ifølge den lokale fortellingen strikket Marit Guldsetbrua Emstad det første paret i to farger i 1857. Det mest kjente motivet er selburosen, en åttebladet stjernerose. Vottene har ofte en rikt mønstret håndflate, en tydelig rose på oversiden og et eget mønster på tommelen.

Åttebladsrosen er et av de mest brukte nordiske motivene, og den finnes på alt fra votter til gensere. Stjernemalen vår er et godt utgangspunkt hvis du vil lage din egen variant.

Lusekofte – prikkene som holder trådene korte

Den norske lusekoften har fått navnet sitt etter «lusene», de små enkeltstående prikkene i kontrastfarge som er spredt over bunnfargen. Prikkene har samme funksjon som innbundne tråder: Fordi kontrastfargen dukker opp med jevne mellomrom, blir trådene på baksiden aldri for lange. Det er et smart konstruksjonsgrep som du kan bruke i egne mønstre når du vil ha store flater med bunnfarge.

Islandske bærestykker

Den islandske genseren, lopapeysa, strikkes ofte i Léttlopi eller annet lopigarn, med et rundstrikket bærestykke der mønsteret er plassert i border mellom økninger eller fellinger. Mønstrene er som oftest geometriske. Et rundstrikket bærestykke krever at mønsterbordene passer til maskeantallet som endres i bærestykket – en god øvelse i å regne rapporter.

Bohus Stickning – svensk mønsterstrikking

I Sverige finnes Bohus Stickning, som startet i Bohuslän på 1930-tallet og var i drift frem til 1969. Bohus-plaggene er kjent for fint garn, mange farger i subtile toninger og for at vrange masker brukes som en del av mønsteret. De skiller seg altså ganske mye fra den kontrastrike norske tradisjonen og står nærmere Fair Isle i fargefølelse.

Mange Bohus-mønstre kan i dag kjøpes som strikkepakker og i bøker. Originalene er opphavsrettslig beskyttet, så hvis du blir inspirert: Lag din egen tolkning i stedet for å kopiere.

Felles motiver i nordisk mønsterstrikking

Noen motiver går igjen i hele regionen:

• Stjerner og roser – åttebladsrosen og variantene av den.
• Fjell og sikksakk – bølgeformer og takkede border. Se Klassisk fjell og Bølge.
• Romber og ruter – enkle geometriske rapporter som er lette å strikke.
• Reinsdyr, elger og grantrær – særlig populære på julegensere. Se Reinsdyr og guiden om julemønstre.
• Hjerter – ofte i smale border. Se Hjerter.

Teknikk som skiller tradisjonene

Tråder på baksiden og motivstørrelse

Store figurer, som et reinsdyr eller en selburose, gir ofte lengre partier i samme farge. Der må du binde inn trådene. Fair Isle-mønstre er som regel konstruert for å unngå det. Når du designer selv, ser du etter partier som er lengre enn omtrent fem–sju masker, og vurderer om du kan bryte dem opp med en enkelt prikk eller et mellommønster.

Rundstrikking og oppklipping

Tradisjonelle mønstergensere strikkes ofte rundt i ett stykke og klippes deretter opp til ermehull eller forkant (på engelsk steeks). Før man klipper, sikres maskene, for eksempel med hekling eller symaskin. Ullgarn som tover seg lett, egner seg godt til dette. Det er en mer avansert teknikk, men den forklarer hvorfor så mange mønstergensere strikkes helt rundt.

Lese diagram

Alle disse tradisjonene bygger på diagrammer der én rute er én maske. Kan du lese et strikkediagram, kan du strikke alle sammen.

Lag ditt eget nordiske design

Nordiske mønstre er bygd opp av enkle deler: et hovedmotiv, noen smale border og en bakgrunnsfylling. Du kan sette sammen dine egne på samme måte:

1. Velg et hovedmotiv, for eksempel en stjerne eller et reinsdyr.
2. Legg til en smal bord over og under, for eksempel sikksakk eller ruter.
3. Fyll store flater med prikker i lusekoftestil.
4. Velg to farger med sterk kontrast for et nordisk uttrykk, eller flere nærliggende nyanser for et Fair Isle-uttrykk.

Ta utgangspunkt i en mal fra biblioteket eller begynn fra bunnen av i mønstereditoren. I fellesskapet kan du se hvordan andre har kombinert motivene.

Vanlige spørsmål

Hva er forskjellen mellom Fair Isle og nordisk mønsterstrikking?

Teknikken er stort sett den samme. Fair Isle kommer fra Shetland og kjennetegnes av mange farger, små geometriske motiver og korte tråder på baksiden. Nordiske mønstre har oftere to kontrastfarger og større figurer som stjerner, roser og reinsdyr.

Kan man strikke Fair Isle frem og tilbake?

Ja, men det er vanskeligere, fordi du må strikke mønsteret vrangt på pinnene fra vrangen. Derfor strikkes de fleste mønsterstrikkede plagg rundt.

Hva er en selburose?

En åttebladet stjernerose som er det mest kjente motivet på selbuvotter fra Selbu i Norge. Den brukes i dag på alle slags mønsterstrikkede plagg.

Hvilket garn passer til Fair Isle?

Tradisjonelt brukes fin ull, for eksempel shetlandsull, fordi den har godt grep og holder trådene på baksiden på plass. Ullgarn som totrådet ullgarn fungerer også godt.

Hvorfor heter det lusekofte?

Navnet kommer fra de små prikkene i kontrastfarge, «lusene», som er spredt over bunnfargen på den norske koften.